Kan du utøve sport etter en transplantasjon?

Å utøve sport etter en transplantasjon er ikke bare mulig, det er anbefalt. I tillegg til de vitenskapelige studiene som støtter denne uttalelsen, er det også flere foreninger for idrettsutøvere med transplantasjoner over hele verden.
Kan du utøve sport etter en transplantasjon?

Siste oppdatering: 10 april, 2020

Avgjørelsen om å utøve sport etter en transplantasjon er ikke enkel. Selv om vi forstår og antar at trening er bra for kroppen, er det fremdeles noen som er usikre når det gjelder folk som har gjennomgått en organtransplantasjon.

Både pasienten og pårørende kan motsette seg ideen om å utøve sport, forutsatt at det kan skape unødvendige risikoer. De kan også frykte slagene og traumene det kan føre til.

Sannheten er at mottakere av organtransplantasjoner er mennesker med begrensninger innen idrett som ikke nødvendigvis er så annerledes enn for resten av befolkningen. Selv om det avhenger av det aktuelle organet, tilstanden til individet og sporten de velger, er det også noen faktorer som er felles med de som påvirker når en person som ikke har gjennomgått en transplantasjon skal utøve en sport.

Det er selvfølgelig anbefalt å unngå kontaktsport (rugby eller amerikansk fotball), søke råd fra en lege og enda viktigere, velg en sport du liker. Vi kan ikke ignorere den emosjonelle komponenten ved å spille sport, som er like viktig som den fysiske.

Når man begynner å utøve sport etter en transplantasjon føler kroppen behovet for å tilpasse seg en rutine. Hvis du følger en veiledet og overvåket progresjon kan du til og med vurdere å delta i turneringer og konkurranser.

På den andre siden, i medisinske termer, er trening en flott beskyttende faktor mot hjerte- og karsykdommer. Blant mottakere av en transplantasjon er hjerteproblemer den viktigste dødsårsaken. Angivelig er en stillesittende livsstil en av årsakene bak denne hjerterelaterte dødeligheten.

Fordelene med å utøve sport etter en transplantasjon

Noen studier hevder at det å utøve sport etter en transplantasjon er mer fordelaktig for de som var stillesittende før operasjonen enn for de som var aktive. Dette er et tydelig bevis på at det er noen fordeler ved å utøve sport etter en transplantasjon.

Mann på treningssenteret etter en transplantasjon

Som vi allerede vet er sport en kardiovaskulær beskytter fordi det senker blodsukker- og kolesterolnivået. Hos transplantasjonsmottakere som inntar immunsuppressiva vil enhver type trening bidra til å redusere de uheldige virkningene av disse legemidlene som fungerer ved å øke sukker- og lipidnivået til en viss grad.

Mottakere av en transplantasjon mottar også kortikosteroider i relativt store doser og på en regelmessig basis. Osteoporose, en reduksjon i beintetthet, er en av bivirkningene av kortikosteroider. Som en kontrast bidrar sport til å styrke muskel- og skjelettsystemet.

Vi kan heller ikke ignorere den sosiale fordelen av å utøve sport etter en transplantasjon. Å høre til en gruppe, å møte andre folk samt å forlate huset er handlinger som fremmer menneskelig kontakt, som også er en form for rehabilitering. Effekten er enda større om sosialiseringen foregår med andre idrettsutøvere som har gjennomgått en transplantasjon.

Når bør en en transplantasjonspasient begynne å trene?

Det er umulig å begynne å trene rett etter operasjonen. Det er noen nødvendige tilpasninger og forandringer som krever en viss ventetid.

Ikke alle transplantasjoner er de samme. Tilsvarende er det ingen som reagerer identisk på tilpasningsperioden. Vanligvis foregår gjenopprettingen i omtrent seks måneder etter operasjonen, selv om dette kan variere. Det bør alltid være en lege som avgjør om man kan fremskynde eller utsette ventetiden.

Når de gir pasienten grønt lys for å begynne å utøve idrett bør de første forsøkene være lette; unngå overbelastninger. Etter hvert som månedene går kan man gradvis øke intensiteten og frekvensen.

Treningsformer for mottakere av en transplantasjon

Idrettsutøvere vet at ikke alle sporter er de samme, og at alle treningsøkter ikke har det samme målet. Det finnes øvelser for å forbedre styrken og øvelser for å oppnå bedre utholdenhet; man har også aerobe og anaerobe øvelser.

For transplantasjonspasienter som trenger å gå gjennom en lengre periode med sengeleie vil styrketrening være viktig. På denne måten kan man gjenvinne noe av muskelmassen sin samt styrke beinvevet.

Gitt at det er en betydelig og konstant vektøkning blant transplantasjonspasienter vil det å utøve sport etter en transplantasjon bidra til å redusere vekten samt holde den på et sunt nivå. Du kan oppnå dette med styrketrening og aerobe øvelser.

Videre kan også aerob trening hjelpe med muskelhypertrofi. Når musklene øker i diameter forbedres nerveoverføringen på innsiden, som igjen hjelper med følsomheten. Vi må huske at mottakere av transplantasjoner må ta foreskrevne kortikosteroider som kan skade nerveendene deres.

Kvinne spiller padel

Til slutt har man også motstandstrening. Denne modaliteten øker oksygeneringen og reduserer mengden inflammatoriske stoffer i kroppen. Med mindre betennelser vil pasienten føle mindre smerter; med mer oksygen er det en lavere kardiovaskulær risiko.

Sport etter en transplantasjon: konklusjon

Å utøve sport etter en transplantasjon er definitivt anbefalt. Hvert medisinke team må rådføre pasienten om hvilke øvelser som er best og når de bør begynne.

Muligheten for å utøve sport er avgjørende, og familie og venner bør være en del av avgjørelsen. I tillegg til riktig medisinering og overvåkning er sport en beskyttende faktor for å forlenge levetiden til disse pasientene.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • M.T. Tomás, H. Santa-Clara, E. Monteiro, E. Barroso, L.B. Sardinha. Effects of an exercise training program in physical condition after liver transplantation in familial amyloidotic polyneuropathy: A case report. Transplant Proc, 43 (2011), pp. 257-258.
  • Slapak, M. “Sport and transplantation.” Annals of transplantation 10.1 (2005): 60-67.
  • Mathur, S., Janaudis‐Ferreira, T., Wickerson, L., Singer, L. G., Patcai, J., Rozenberg, D., … & High, K. (2014). Meeting report: consensus recommendations for a research agenda in exercise in solid organ transplantation. American Journal of Transplantation, 14(10), 2235-2245.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.