Den russiske dopingskandalen: alt du trenger å vite

Å tenke ut en systematisk plan skapt av idrettsforbund for å skjule dopingen av idrettutøverne i et land virker verdig en skjønnlitterær film! Dette skjedde imidlertid ganske nylig.

Den russiske dopingskandalen sjokkerte den olympiske verdenen for mindre enn et tiår siden. Før de olympiske leker i Rio i 2016, og rett etter vinter-OL i Sótsji i 2014 brøt en skandale av utenkelig størrelse ut i idrettsverdenen. På det tidspunktet ble bevis på en systematisk svindelplan avslørt for systemet som oppdager ulovlige midler i idrettsutøvere.

Her er en oversikt over den russiske dopingskandalen.

Hva er doping?

Som du sikkert allerede vet, er doping ulovlig bruk av systemforbedrende stoffer for å øke den atletiske ytelsen.

For å fremme like vilkår i idrett og ren konkurranse blant alle deltakere, gjennomgår Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Verdens antidopingbyrå (WADA) store anstrengelser for å utvikle effektive metoder for å oppdage ulovlige stoffer.

WADA og IOC går over listen over aksepterte og ulovlige stoffer ganske ofte. De inkluderer nye stoffer i tillegg til å fjerne stoffer som ikke lenger ses på som farlige.

Den russiske dopingskandalen

Selv om internasjonale foreninger går langt for å forhindre doping, går det noen gang uoppdaget forbi.

Russerne utviklet en komplisert strategi støttet av regjeringen for å “kamuflere” stoffer de ga til idrettsutøverne.

Denne strategien gjorde så russiske utøvere besto de vanlige testene uten positive resultater. Oppdagelsen av denne hemmeligheten førte til en av de mest dramatiske hendelsene i idrettshistorien.

Den russiske dopingskandalen: opprinnelse og oppdagelse

Den russiske dopingskandalen oppsto i kjølvannet av Vitaly Stepanovs lekkasje. Stepanov var en tidligere ansatt hos det russiske antidopingbyrået (RUSADA), og informasjonen han ga skjemte mer enn tusen russiske idrettsutøvere.

Lekkasjen inkluderte mange idretter: sommer, vinter og Paralympics. I følge Stepanov var det et komplekst og seriøst problem.

Selv om hovedrapporten Stepanov sendte til WADA bare ga en oversikt over lovbruddene mellom 2011 og 2015, har man også vært mistenksom om de tidligere årene. Skandalen kaster tvil over det første tiåret på 2000-tallet og man ser til og med grundigere på 1980-tallet.

Det verdenskjente tidsskriftet “The New York Times” publiserte hele rapporten. Den britiske journalisten Nick Harris og den russiske idrettsutøveren Darya Pishchalnikova dukket opp som dokumenterte kilder til feilene i det russiske idrettsforbundet.

Videre presenterte enda en privat etterforskning gitt av WADA til Richard McLaren i 2019 kraftige bevis på en tildekningplan for positive bevis styrt av russiske sikkerhetsstyrker.

Hovedpersonene i skandalen

Sergei Portugalov var en av menneskene som hoppet til midten av scenen med hele denne saken.

Han er en kjemiker som deltok i den russiske strategien for å gi idrettsutøverne steroider som lot dem prestere bedre under internasjonale konkurranser.

I tillegg til den store tvilen som alltid har vært til stede rundt de flotte resultatene under OL i Moskva i 1980, var målet enda større under OL i Los Angeles i 1984.

På grunn av andre politiske konflikter, bestemte russerne seg for å boikotte lekene i 1984 og utøverne deres dukket aldri opp.

Portugalovs dopingtaktikk var selvfølgelig ikke implementert da.

En annen hovedperson i denne historien var Grigory Rodchenkov. Som dokumentaren Icarus skildrer, var han en av de ansvarlige for å utvikle den perfekte planen helt fra hjertet av WADA. Rodchenkov var sjefen for det WADA-sertifiserte laboratoriet som testet de russiske prøvene.

I 2015, når Stepanovs lekkasje ble offentlig, ble laboratoriet til Rodchenkov nedlagt.

Konsekvenser av den russiske dopingskandalen

Direktøren hos WADA, Dick Pound, anbefaler at Det internasjonale idrettsforbundet utestenger russiske idrettsutøvere. Pound kom med denne erklæringen på en konferanse i Genève, Sveits.

Denne vetoen gjaldt også for OL i Rio i 2016. Sanksjonen til IAFF ble iverksatt nesten umiddelbart.

IOC overholdt imidlertid ikke disse direktivene. De bestemte seg for å analysere situasjonen hos hver utøver individuelt.

Derfor kunne mer enn 200 russiske idrettsutøvere delta i OL i Rio i 2016 i Brasil. Det var imidlertid også over hundre idrettsutøvere som ble utestengt grunnet doping.

I kontrast med avgjørelsen til IOC, valgte Den internasjonale paralympiske komité i utestenge alle russiske representanter fra de paralympiske leker i 2016.

Hva skjedde videre?

Kort fortalt avslørte de et svindelsystem orkestrert av et komplekst vev av institusjoner. Den russiske regjeringen, idrettsdepartementet, sikkerhetsstyrkene og idrettsforbundet var alle en del av dette. I tillegg var også handlingene til de russiske ansatte i testanalyselaboratoriet i Moskva avgjørende.

I Russland var imidlertid både offentlige tjenestemenn og til og med president Vladimir Putin selv ansvarlige for å benekte for anklagene. Selv ikoniske idrettsutøvere som Yelena Isinbayeva har avfeid spørsmål rundt henne og kollegene.

Denne skandalen rystet alle innen idretten over hele verden. Faktisk var mange idrettsutøvere skuffet over passiviteten fra de som var ansvarlig for å overse disse problemene.

Under vinter-OL i 2018 lot ICO noen suspenderte idrettsutøvere etter Sótsjii 2014 delta igjen.

Til tross for dette ødela denne skandalen karrièren til mange idrettsutøvere. Dette er noe mennesker fra hele verden ikke vil glemme på lenge.