Richard Fosbury og hans høydehoppteknikk

Det kan sies at det er en før og etter Dick Fosbury innen idrett. Denne amerikaneren endret høydehopp for alltid i en alder av bare 21 år. 

Når vi ser idrettsutøvere hoppe under OL, blir vi ofte fascinert av høydehoppteknikken de bruker. Lurer du på hvem som oppfant den? Navnet hans er Richard Douglas «Dick» Fosbury og han var en idrettsutøver som uten tvil revolusjonerte sporten for alltid. Vi skal fortelle deg mer om han i den følgende artikkelen.

Hvordan var høydehoppteknikken før Richard Fosbury?

Før vi skal snakke om Fosbury-flopp, er det verdt å nevne at idrettsutøverne brukte å hoppe annerledes under OL, turneringer og verdensmesterskapet i friidrett. Frem til 1968 var det tre forskjellige teknikker for høydehoppet:

1. Saksestilen

Etter en løpende start ville idrettsutøveren passere stangen sideveis. Først med en fot før den andre fulgte etter.

2. Western Roll

Også kjent som “California roll” inkluderte denne teknikken halve saksestilen samt en vridning av ryggen når man når det høyeste punktet, som selvfølgelig er over stangen. Den består rett og slett av å vri kroppen i luften over stangen … ikke enkelt i det hele tatt!

3. Straddle-teknikken

Den tredje høydehoppteknikken oppsto i 1936. Den består av å hoppe på samme måte som Western Roll, men med ansiktet mot stangen.

Richard Fosbury og spranget mot ettertiden

Teknikkene som ble brukt frem til dette punktet var ganske “naturlige” bevegelser for menneskekroppen. Hvis vi må hoppe over et gjerde eller en annen hindring vil vi ganske sikkert bruke saksestilen. Dette betyr imidlertid ikke at det er den mest effektive teknikken innen denne idretten.

Det var akkurat dette Richard Fosbury tenkte. Han sjokkerte alle under OL i Mexico i 1968, en konkurranse han klassifiserte seg for etter å ha vunnet mesterskapet i hjembyen Oregon (USA). Det var ikke et snev av improvisasjon i hoppet; sannheten var at han begynte å øve på det når han var bare 16 år gammel i 1963.

Hva består denne teknikken av? Du løper rett og slett i en bue mot stangen, og når du når stangen hopper du med ryggen mot den og strekker ut den nærmeste armen. På denne måten vil området mellom tyngdepunktet (kroppen) og hindringen man må overkomme (stangen) reduseres, så du vil oppnå mer høyde.

For dette hoppet måtte det selvfølgelig gjøres noen endringer under konkurransen; som å legge en madrass på den andre siden av stangen for å unngå skader eller uheldige slag. Frem til da ble sand brukt siden idrettsutøverne landet på føttene.

Høydehoppteknikken: dagen Richard Fosbury vant gull

OL i Mexico, 1968 hadde flere viktige milepæler som skilte seg ut. Før det første var det første gang OL ble holdt i Latin-Amerika. Dette var også de lekene der den kjente “Black Power-hilsenen” tok plass, og selvfølgelig Dick Fosbury-revolusjonen innen høydehopp.

Den amerikanske idrettsutøveren var bare 21 år gammel da han ankom den meksikanske hovedstaden; ikke bare for å vinne en medalje, men for å endre idrettsverdenen for alltid. I finalen scoret han 2.24 meter og mottok den etterlengtede gullmedaljen.

Selv om Fosbury ikke klarte å overgå de 2.28 meterne satt av sovjetiske Valeri Brumel (verdensrekorden) med straddle-teknikken, er sannheten at hans bidrag til denne idretten er ubestridelig. Ifølge forskning gir denne høydehoppteknikken idrettsutøvere 40 centimeter ekstra høyde.

Nå for tiden bruker alle idrettsutøverne Fosbury-flopp fordi effektiviteten kan bekreftes… selv om idrettsutøverne og ekspertene innen OL hadde sine tvil rundt denne teknikken. De gjorde til og med narr av Fosbury og sa han var gal mens han øvde ved instituttet. Da han kom tilbake etter suksessen gjorde de ham til helten sin.

Richard Fosbury pensjonerte seg i en ung alder etter å ikke ha kvalifisert seg til OL i München, 1972. Utenom å være den flinkeste hopperen i den perioden klarte han gjennom innovasjonen sin å ikke bare vinne en gullmedalje, men også å forandre måten idrettsutøvere konkurrerer innen høydehopp på for alltid.

Med hoppet hans har idrettsutøvere klart å oppnå helt utrolige høyder, som for eksempel høyden cubanske Javier Sotomayor nådde (2.45 meter) eller bulgarske Stefka Kostadinova (2.08 meter). Dette er hva det betyr å sette et merke innen idrett!