Skjebnen til de olympiske landsbyene: Hvor er de nå?

De olympiske landsbyene huser idrettsutøverne under lekene. Har du noensinne undret deg over hva som skjer med dem etter OL? Sjokkerende nok blir ikke alle av dem gjenbrukt!

Hver gang et land er vert for de olympiske leker, bygger de fullstendige “byer”. Idrettsutøvere og laget deres vil bo her under lekene. Disse olympiske landsbyene er noen ganger fantastiske kunstverk.

Når idrettsarrangementet er over, vil de deretter bli gjenglemte og andre solgt som hjem for lokale mennesker. I denne artikkelen vil vi snakke om hva som skjer med noen av dem.

Men først, la oss se på det grunnleggende:

Hva er de olympiske landsbyene?

Enkelt sagt er en olympisk landsby en installasjon laget for å huse idrettsutøverne, laget deres og trenere som deltar i de olympiske leker. Disse landsbyene er selvfølgelig mer enn bare hjem. En olympisk landsby består av forskjellige steder: Rom selvfølgelig, men også restauranter, kjøpesentre og utendørsområder.

I de første versjonene av lekene måtte hver OL-komité leie eiendommen som idrettsutøverne deres skulle bruke, i nærheten av konkurransearenaene. Men for de olympiske lekene i Paris i 1924, endret situasjonen seg. Arrangørene bygget hytter i nærheten av OL-stadion for å redusere reisetiden til idrettsutøverne.

De olympiske landsbyene som vi kjenner dem i dag hadde sin ‘innsettelse’ under OL i Berlin i 1936. Dette komplekset bestod av et sett av bygninger med rom og andre grunnleggende fasiliteter som utøverne kunne bruke under konkurransene. Den første gangen denne benevnelsen ble brukt, var i Melbourne i 1956.

Hva var skjebnen til de olympiske landsbyene?

Mange av de olympiske landsbyene ble brukt selv etter at lekene var over. På den andre siden ble mange forlatt og er per nå i en forfalt tilstand. For å unngå at de gikk til spille, har de siste olympiske landsbyene allerede hatt en plan for etter lekene når man har designet dem.

1. Den olympiske landsbyen i Berlin, 1936

Denne olympiske landsbyen vest for byen hadde 145 rom i bygninger på opptil to etasjer, en idrettsarena, et teater, et sykehus, en badstue og et svømmebasseng. Denne innhegningen viste hvor prangende nazi-Tyskland var. Det er imponerende at de bygde dette rett før andre verdenskrig.

Kort tid etter at lekene var slutt, brukte det lokale militæret fasilitetene som hovedkvarter for befaler for å avgrense sine kampstrategier. Nå er denne tyske landsbyen en gammel konstruksjon og forlatt uten videre bruk.

2. OL-landsbyen i Barcelona, 1992

Denne landsbyen er lokalisert i distriktet Sant Marí (Poblenou) og ble bygget for idrettsutøverne under OL 1992 i Barcelona. Samtidig som å bygge landsbyen begynte dette området av byen et prosjekt for å modernisere nabolaget.

Nabolaget Sant Marí er per dags dato hovedsakelig brukt til boliger. Nå for tiden har det hjem, skoler, biblioteker, en havn, et kjøpesenter, en kirke og et primæromsorgssenter. For å komme til den olympiske landsbyen i Barcelona må du ta metroen eller trikk.

3. De olympiske landsbyene: Mexico, 1968

Bygget i løpet av 1968 for å huse idrettsutøvere, tjenestemenn og utenlandsk presse, hadde denne landsbyen et opprinnelig område på ni hektar. Etterpå la de til 20 000 kvadratmeter til komplekset. Ettersom det er lokalisert på vulkansk sten, kan denne olympiske landsbyen bli ødelagt dersom et utbrudd finner sted. 

Dette er en veldig fullverdig olympisk landsby. Dette fordi idrettsfasilitetene i landsbyen inkluderer et plaza, et busstopp, OL-håndverk, utendørstreningssentre, shoppingområder, spisestuer, presseområder og treningsområder.

Fra begynnelsen av konstruksjonen annonserte regjeringen planene for komplekset. Faktisk sa de at 904 departementer fra dette borettslaget – 29 tårn – ville bli solgt etter lekene. Og det var akkurat det de gjorde!

4. OL-landsbyen i Athen, 2004

Hellas er stedet der de olympiske leker ble grunnlagt, og derfor bestemte Pierre de Coubertin at den første utgaven av OL ville ta sted i Athen.

Deretter gjentok Athen vertsskapet i 2004. Regjeringen pådro seg selvfølgelig store utgifter for å bygge stadioner og fasiliteter av topp kvalitet. Den olympiske landsbyen var heller intet unntak.

Etter å ha utført idrettsarrangementet med mer enn 10 000 idrettsutøvere, glemte likevel regjeringen alt om byen. Dette var hovedsakelig på grunn av landets økonomi og politiske problemer.

5. Sydney, 2000 – en av de mer innovative av de olympiske landsbyene

OL som åpnet tusenårsskiftet reiste til Oseania for første gang i historien. Landsbyen bygget av australierne er så langt den største og med den mest moderne teknologien av dem alle.

Selvfølgelig hadde bygningen et formål etter lekene. Regjeringen bestemte seg for å gjøre den om til boliger, kalt Sydney Olympic Park (se bilde).

Til slutt er det viktig å nevne den olympiske landsbyen i London. Arkitekten Zaha Hadid designet dette eventyrstedet. Hun foreslo også et prosjekt om å designe den olympiske stadion i Tokyo, men hun vant ikke frem på dette.