Forskriftene til innendørssporten futsal

Futsal, eller innendørsfotball, er populært over hele verden. Det er derfor ikke rart at mange vurderer å begynne med det selv. Før du går ut på banen må du imidlertid sørge for at du kjenner til spillereglene.

Akkurat som med alle andre idretter, har også futsal egne regler som ikke bare er rettet mot spillerne, men også dommerne og trenerne. Bortsett fra å regulere praktiske aspekter, som for eksempel dimensjonene til banen, prøver disse normene også å sikre rettferdig spill med teknologi.

En kort historietime: begynnelsen

Selv om futsal er en populær idrett i dag, oppsto det i Sør-Amerika; mer spesifikt i Uruguay. Innendørssporten blomstret i perfekt sammenheng med de store seirene til Uruguays landslag.

I 1928 vant landslaget sin andre gullmedalje på rad i OL. Bare to år senere skulle det vinne den første utgaven av verdensmesterskapet i fotball, på hjemmebane.

Disse store seirene skrev Uruguay inn i fotballhistorien som det første amerikanske landet til å stå på det øverste trinnet på pallen i de viktigste internasjonale turneringene.

Like etter alt oppstyret ble den allerede populære idretten enda mer populær blant den yngre generasjonen. De få fotballbanene i Montevideo ble fort fulle og tilhengerne av idretten hadde få plasser å spille på. De unge uruguayanerne måtte spille på mindre steder som ikke alltid hadde gress.

Forskrifter i futsal: Viktige normer og utviklingen deres

Professor Juan Carlos Ciriani skapte det som i dag anses som det første regelverket for futsal. Ciriani, som var medlem av Young Men’s Christian Association (YMCA), oppfordret barn til å spille fotball på innendørsbaner.

Ciriani innså imidlertid at sporten manglet regler for å definere lag og spill. Dermed tok han fotballreglene som allerede eksisterte, finjusterte dem, og la til elementer fra basketball, vannpolo og håndball.

For eksempel kommer dimensjonene på banen og målene fra håndball. På den andre siden kommer spilletiden (40 minutter) og antall tillatte spillere på banen (fem per side) fra basketball. I tillegg inspirerte vannpolo reglene for den nye idrettens bruk av målvakt.

Idretten spredte seg raskt over hele Sør-Amerika. Den første internasjonale organisasjonen kom imidlertid ikke før i 1965: South American Indoor Soccer Confederation. Seks år senere ble International Futsal Federation (FIFUSA) stiftet i São Paulo (Brasil), og verdensmesterskapet for denne grenen av fotball fulgte i 1982.

De syv grunnleggende reglene

Etter mange beskyldninger samt nedleggelsen av FIFUSA på 2000-tallet, bestemte noen forbund seg for å opprette World Futsal Association (AMF). AMF overtok ansvaret fra det forrige regjerende futsalorganet; blant dem var reguleringen av idretten.

Normene forble svært likt det opprinnelige utkastet fra Ciriani. Det har imidlertid skjedd en håndfull små og store endringer på grunn av nyere teknologi.

Idretten har syv grunnleggende regler:

1. Straffesonen må være parallell og tre meter fra dødlinjen. I tillegg må linjene som møtes med dødlinjen være buede.
2. Straffepunkt: Straffespark må skje seks meter fra målet. Doble straffespark må skje ti meter fra målet og være merket med en ti centimeter lang linje.
3. Målet: Målstengene må være tre meter lange og to meter høye.
4. Banen: Overflaten må være helt glatt, av parkett, tre, asfalt eller sement.
5. Minimum vegghøyde: Futsal kan kun foregå innendørs, og veggene må være minst fire meter høye.
6. Lag: Lagene må bestå av fem spillere, hvorav en er målvakt.
7. Varighet: Futsal kan deles i 20- eller 15-minutters omganger.