Frank Williams viet hele livet til Formel 1

05 september, 2020
Det er umulig å se nærmere på Formel 1 uten å ta Frank Williams i betraktning. Først som sjåfør i en enseter og senere som «sjef» for sitt eget team.
 

Enhver Formel 1-fan er kjent med Frank Williams og livet han har viet til Formel 1. Over 70 år gammel og bundet til en rullestol, blir han alltid fanget på kameraet i Williams-garasjen. Det fansen kanskje ikke vet, er at livet hans er veldig interessant. Fortsett å lese for å lære mer om hans intense og tragiske biografi.

Livet til Frank Williams har alltid vært preget av tragedie – etter fødselen ble han forlatt av foreldrene sine – både hans profesjonelle og personlige liv har vært preget av vanskelige tider. Til tross for dette har Williams aldri gitt opp eller sluttet å kjempe for drømmene sine, og har satt et eksempel når det gjelder mot og utholdenhet.

Frank Williams: En bedre sjef enn sjåfør i et liv viet til Formel 1

Frank Williams begynte sin karrière innen Formel 1 i 1961 som sjåfør. Seks år senere, i 1967 og etter noen få beskjedne resultater, tok han beslutningen om å legge karrièren som sjåfør bak seg. I stedet bestemte han seg for å fokusere på å lede pit crewet som sjef.

Det var da han utviklet sitt fulle potensiale og avslørte sitt sanne talent. Etter å ha deltatt i utformingen av flere ensetere i 1977, klarte han å etablere sitt eget team.

Formel 1.
 

Etter 40 år som en del av Formel 1 har Williams opplevd både oppturer og nedturer. For øyeblikket er de et av teamene som sliter med å få poeng. Til tross for dette er innsatsen imponerende:

  • 689 Grand Prix
  • 9 World Constructors Championship
  • 7 World Drivers Championship
  • 114 seire
  • 128 pole-positions
  • 302 pallplasseringer

Sammen med denne statistikken er det verdt å nevne de store sjåførene som har vært en del av Williams-teamet: Ayrton Senna, Nelson Piquet, Nigel Mansell og Alain Prost.

8. mars 1986 forandret Frank Williams’ liv

Hvis det er én viktig dato i livet til Frank Williams, er det 8. mars 1986. Etter å ha tilbrakt dagen på den franske banen Paul Ricard for å teste teamet sitt, ble Williams utsatt for en ulykke. Denne ulykken sørget for at han havnet i rullestol for resten av livet.

Ulykken skjedde i nærheten av racerbanen som Williams nettopp hadde forlatt. Han kjørte en Ford Sierra i selskap med en reporter som jobbet med en artikkel. Til tross for at de begge hadde på seg sikkerhetsbeltene, fikk Frank Williams skader som gjorde at han endte opp med en alvorlig lammelse.

På slutten av denne sesongen kom Frank Williams tilbake til banen og fortsatte arbeidet som sjef for laget. Til tross for hans reduserte bevegelighet som en konsekvens av lammelsen, fortsatte Williams som sjef og reiste med teamet sitt rundt verdens baner.

Dødsfallet til Ayrton Senna, nok et slag

1. mai 1994 døde Ayrton Senna tragisk. På den tiden var brasilianeren en Williams-sjåfør og hans død var et forferdelig sjokk for teamet. I løpet av etterforskningen av ulykken bestemte den italienske domstolen seg for å sikte medlemmene for drap. Alle teammedlemmene ble imidlertid frifunnet fordi det ikke kunne bevises at de var ansvarlige for den tragiske ulykken.

 
Ayrton Senna.

Pensjonert fra banen

I løpet av før-sesongen i 2012 kunngjorde Frank Williams at han skulle pensjonere seg fra Formel 1. Da var han 70 år gammel, og etter et helt liv viet til sporten mente Williams at det var på tide å kaste inn håndkleet. Som i alle familiebedrifter – selv om det ikke er så vanlig i Formel 1 – gjorde Frank Williams plass til sine etterkommere, nærmere bestemt datteren Claire.

Siden sesongen 2012 har Claire Williams vært teamsjef og er en av de mektigste kvinnene innen Formel 1. Faren hennes jobber fremdeles bak kulissene for Williams.

 

Owen, N., King, H., & Lamb, M. (2015). Literature review of race driver fatigue measurement in endurance motorsport. In Procedia Engineering. https://doi.org/10.1016/j.proeng.2015.07.260

Gullberg, P., Löfdahl, L., & Carolina, N. (2014). The Role of Aerodynamics in the 1955 Le Mans Crash. Motorsport Engineering Conference & Exhibition. https://doi.org/10.4271/2008-01-2996

Savage, G. (2010). Formula 1 Composites Engineering. Engineering Failure Analysis. https://doi.org/10.1016/j.engfailanal.2009.04.014

Masmejean, E. H., Chavane, H., Chantegret, A., Issermann, J. J., & Alnot, J. Y. (1999). The wrist of the formula 1 driver. British Journal of Sports Medicine. https://doi.org/10.1136/bjsm.33.4.270

Savage, G., & Oxley, M. (2010). Repair of composite structures on Formula 1 race cars. Engineering Failure Analysis. https://doi.org/10.1016/j.engfailanal.2008.11.006