Har du hørt om Ungdoms-OL?
Visjonæren bak en av de viktigste idrettsbegivenhetene i den moderne historien er østerrikske Johann Rosenzopf. Han er en tidligere industriell ingeniør som var bekymret for den alarmerende statistikken når det gjaldt barnefedme over hele verden. Slik oppfant han, for bare et par tiår siden, det som senere skulle ende opp som Ungdoms-OL.
Opprinnelig ønsket ikke Den internasjonale olympiske komité (IOK) å skape et nytt multisport-arrangement. Lederne av dette internasjonale idrettsforbundet var redd for å overbelaste konkurransekalenderen. Videre var den økonomiske risikoen som følger med en hendelse med slike egenskaper ganske bekymrende.
Til slutt, 5. juli, 2007, lønnet endelig Rosenzopfs kamp seg. Under den 119. IOK-forsamlingen fikk ideen hans grønt lys. Forsamlingen anerkjente ham imidlertid ikke som skaperen av lekene før i 2010.
Singapore 2010: den første utgaven av Ungdoms-OL
Den første utgaven, offisielt kalt de 1. sommerolympiske ungdomslekene, foregikk fra 14. til 26. august, 2010. Omtrent 3 500 idrettsutøvere mellom en alder av 14 og 18 år deltok i 201 øvelser i 26 kategorier.
Hendelsen slapp ikke unna litt polemikk, men den ble generelt sett på som en verdensomspennende suksess. Den japanske triatleten Yuka Sato, 18 år gammel, vant konkurransens første gullmedalje.
Kina, med totalt 51 medaljer (30 gull, 16 sølv og fem bronse) endte på toppen. Russland og Sør-Korea fullførte pallen. Norge endte på 84. plass med en bronsemedalje.
Gjennom de 13 dagene denne hendelsen varte, handlet imidlertid ikke alt om konkurrering. Unge mennesker fra alle verdens hjørner hadde muligheten til å diskutere viktige emner som helse, utdannelse og likestilling.
Nanjing 2014
Den andre utgaven av Ungdoms-OL foregikk i Nanjing, som ligger øst i Kina. Dette er en av byene hvor unge idrettsutøvere fra 203 forskjellige land ble gjenforent fra 16. til 26 august, 2014.
Også her havne Kina på førsteplass med 36 gullmedaljer, 13 sølv og 14 bronse. Russland endte også opp på andreplass igjen mens USA havnet på tredjeplass på pallen.
Dette året vant Norge én gullmedalje og tre bronse. De endte derfor opp med en høyere rangering enn fire år tidligere.
Sammen med sportsbegivenhetene, hadde dette kulturelle programmet et spesifikt mål under lekene. Et av målene til organiseringskomiteen var å fremme en sunn livsstil for unge mennesker gjennom de olympiske verdiene.
Buenos Aires, 2018: første utgaven av Ungdoms-OL utenfor asia
I 2013 valgte IOK denne søramerikanske byen for den tredje utgaven av Ungdoms-OL. De valgte hovedstaden i Argentina over Medellin (Colombia) og Glasgow (Skottland). Disse to byene forble kandidater frem til den endelige avstemmingen.
Ved denne anledningen deltok 3 997 idrettsutøvere fra 206 land fra alle de fem kontinentene. Åtte disipliner debuterte på det offisielle programmet. Disse var: karate, klatring, hurtigløp på inline-skøyter og BMX freestyle.
Olympiske leker uten offisielle medaljer
For mange mennesker er det å vite hvor mange medaljer hvert lag vinner en del av attraktiviteten til denne typen arrangement. Organiseringskomiteen har imidlertid prøvd å unngå nysgjerrigheten som folk vanligvis har rundt vinnerne.
De insisterer på at hovedmålet er å integrere unge mennesker fra hele verden. Bare det faktum at en utøver deltar bør være en suksess i seg selv. Dette er mye viktigere enn medaljene hvert lag vinner.
Pandi, den offisielle maskoten
Maskoter bør være til stede ved hver internasjonal idrettsbegivenhet. Maskoten for Buenos Aires i 2018 var en ung yaguarate, en type jaguar som bor nord i Argentina og som er utrydningstruet.
Målet med denne maskoten ligner på målet med enhver annen maskot i andre idrettskonkurranser: å inspirere unge mennesker med idrettens transformerende kraft.
Den neste hendelsen: Dakar, 2022
Den internasjonale olympiske komité har valgt å gi mer kraft og støtte til Afrika; den 4. utgaven av Ungdoms-OL har derfor en bekreftet vert for 2022. Dakar, hovedstaden i Senegal, vil være ansvarlig for å motta nye, unge idrettsutøvere fra hele verden.