Hva er metabolsk syndrom og hvordan kan vi behandle det?

Metabolsk syndrom er en prepatologisk tilstand assosiert med en stillesittende livsstil. Her forklarer vi hva det er og hvordan man kan behandle det.
Hva er metabolsk syndrom og hvordan kan vi behandle det?

Siste oppdatering: 11 september, 2020

Det er ikke bra for helsen din å opprettholde en stillesittende livsstil. Selv om vi har en tendens til å tenke at utseendet til en person avgjør om de er sunne eller ikke, kan det være en refleksjon av det som foregår inne i kroppen. Metabolsk syndrom er et problem som kan påvirke dette.

Hormoner er en av de viktigste tingene du må huske på for å føre en sunn livsstil. Metabolsk syndrom kan forandre hormonsystemet – dette er vanlig hos stillesittende mennesker.

Hva er metabolsk syndrom?

Metabolsk syndrom er et sett med biokjemiske, fysiologiske og kliniske faktorer. De bestemmer en mye høyere risiko for hjertesykdom og diabetes, og til og med død kan være en konsekvens av disse sykdommene.

Dette syndromet er vanlig hos de med dårlig kosthold og som ikke utfører fysisk aktivitet. Med andre ord, det er vanlig hos stillesittende mennesker. Dette er noen av tegnene og symptomene:

  • Høye nivåer av insulin i blodplasmaet.
  • Økt triglyseridnivå i blodet.
  • Høye kolesterolnivåer. Høyt kolesterol kan finnes både i plasma og i arterieveggene.
  • Intoleranse mot fysisk trening, eller å bli sliten veldig lett.
  • Sentral fedme. Dette betyr at fettet hovedsakelig holder til i området rundt magen og midjen.
En mann som lever en stillesittende livsstil.

Hva forårsaker metabolsk syndrom?

Generelt sett forårsaker en stillesittende livsstil metabolsk syndrom. Her skal vi gå litt dypere inn i hovedårsakene:

Høyt inntak av fett

Å følge et kosthold som er rikt på fett, spesielt mettet fett, får dette fettet til å bygge seg opp i fettreserver. Det vil også øke triglyseridnivået i blodet.

Hvis fettet forblir i sirkulasjonen vil det avsettes i vev, som hjertet eller levra. I tillegg endrer det hormonene i kroppen din og bremser stoffskiftet. Deretter forårsaker det fedme og en ond syklus som er vanskelig å bryte.

Matvarer inneholder også mye kolesterol, spesielt LDL-kolesterol, som er det dårlige kolesterolet. Dette kan bygge seg opp i arteriene og forårsake problemer som hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Å spise for mye sukker

Å spise mat som er rik på enkle karbohydrater, slik som godteri, bearbeidede bakverk eller søppelmat – også mat med høyt innhold av mettet fett – vil øke blodsukkeret.

Dette stimulerer insulinsekresjonen i bukspyttkjertelen. Hvis du fortsetter å gjøre dette kan kroppen din bli ufølsom for disse glukosenivåene. Dette vil gjøre det vanskeligere for bukspyttkjertelen å produsere insulin, noe som kan føre til diabetes type 2.

Mangel på fysisk aktivitet

Vanene vi nettopp nevnte er ikke sunne i det hele tatt. Du kan imidlertid forbedre dette ved å trene ofte med høy intensitet.

Dette skyldes at trening gir kroppen energi til å forbrenne glukose og fett i blodet. På denne måten hindrer det dem i å bygge seg opp i vev og hjelper bukspyttkjertelen med å skille ut insulin.

Hvis du imidlertid ikke trener, noe som vanligvis er tilfelle hos disse pasientene, vil det gjøre problemet verre. Pasienten vil derfor ende opp med komplikasjonene vi nevnte ovenfor, som fedme, hjertesykdom og diabetes.

En kvinne som løper på tredemølle.

Behandling av metabolsk sykdom

Du kan vanligvis behandle denne tilstanden med kosthold og sunne vaner. Det er med andre ord ikke nødvendig å ta medisiner eller operere. Her er noen nyttige trinn:

  1. Endre kostholdet ditt. Prioriter fersk, plantebasert mat og tilsett magert kjøtt som kalkun, kylling og fisk.
  2. Begynn å trene. Først kan du starte med øvelser med lav intensitet før du gradvis øker intensiteten.
  3. Få nok hvile. Kroppen din trenger nok søvn for å opprettholde sunne hormoner.

Dette er de generelle tipsene som anbefales for å gå ned i vekt. I dette tilfellet vil vi understreke viktigheten av å snakke med en profesjonell innen ernæring, som en endokrinolog eller ernæringsfysiolog, for å vurdere hvert tilfelle.

Dette er viktig siden man noen ganger ligger på grensen mellom å utvikle diabetes eller ikke. Profesjonell veiledning vil bidra til å forhindre tilbakefall eller mulige risikoer i prosessen. På denne måten kan du holde deg frisk på en balansert måte.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Shin JA, Lee JH, Lim SY, Ha HS, Kwon HS, Park YM, et al. Metabolic syndrome as a predictor of type 2 diabetes, and its clinical interpretations and usefulness. Vol. 4, Journal of Diabetes Investigation. 2013. p. 334–43.
  • Park YW, Zhu S, Palaniappan L, Heshka S, Carnethon MR, Heymsfield SB. The metabolic syndrome: Prevalence and associated risk factor findings in the US population from the Third National Health and Nutrition Examination Survey, 1988-1994. Arch Intern Med. 2003 Feb 24;163(4):427–36.
  • Paley CA, Johnson MI. Abdominal obesity and metabolic syndrome: Exercise as medicine? Vol. 10, BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation. BioMed Central Ltd.; 2018.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.