Fysisk trening for å bekjempe depresjon og angst

Depresjon og angst rammer millioner av mennesker over hele verden. De siste årene har helsepersonell fremhevet viktigheten av en aktiv livsstil for å forhindre og bekjempe psykologisk nød.

Nye former for terapi mot depresjon og angst, som fysisk trening, er et hett tema innen psykologi. I løpet av det siste århundret har det vært to hovedmåter å bekjempe disse psykiske lidelsene på: Medisiner foreskrevet av lege og psykoterapi.

Flere og flere fagpersoner peker imidlertid på viktigheten av en aktiv livsstil for å forhindre og bekjempe psykologisk nød.

Selv om det kan virke rart, er depresjon og angst veldig til stede i dagens samfunn. I følge data fra Verdens helseorganisasjon lider 4,4 prosent av verdens befolkning av depresjon. Videre anslår eksperter at depresjon vil være den ledende årsaken til funksjonshemming innen 2030.

Hvis vi snakker om angst, lider 10,4 prosent av befolkningen i Europa av en angstlidelse. Disse tallene gjenspeiler at problemer som depresjon og angst ikke er isolerte tilfeller; i virkeligheten påvirker de et stort antall mennesker.

Hva er symptomene på depresjon og angst?

Selv om depresjon og angst har forskjellige symptomer, er realiteten at de deler et veldig nært forhold. Det er vanlig at en person har symptomer på begge lidelser, eller får en diagnose av depresjon og angst samtidig.

Depresjon kan ha forskjellige alvorlighetsgrader. Noen av de vanligste symptomene er:

• En følelse av tristhet og manglende motivasjon.
• Tap av interesse for hverdagslige aktiviteter.
• Skyldfølelse.
• Endringer i søvn- og appetittmønstre.

• Mangel på oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker.
• I mer alvorlige tilfeller kan det være selvmordstanker.

På den annen side inkluderer angstlidelser en rekke plager: spesifikke fobier, generalisert angstlidelse, panikklidelse, osv. Det de alle har til felles er en ekstrem bekymring for fremtiden og forventningen om negative og dødelige hendelser.

Psykologiske effekter av fysisk trening

Fysisk trening har ikke bare fordeler for kroppen, det påvirker også vårt psykologiske velvære av fire grunner:

• Øker frigjøringen av monoaminer. Etter trening frigjør hjernen dopamin, endorfiner og serotonin. Disse stoffene genererer en følelse av ro, velvære og lykke.
• Oppfyller mål og målsettinger. Når hjernen når sine mål og målsettinger, aktiverer hjernen personens belønningssystem. Når dette skjer føler vi stor tilfredshet og glede.
• Forbedrer selvtilliten. Endringer i utseendet, sammen med følelsen av prestasjon ved fremgang, har en positiv påvirkning på selvtilliten vår.
• Reduserer sosial isolasjon. Når du utfører fysisk trening i en gruppe, øker samhandlingen med andre mennesker. På denne måten føler personen seg støttet og elsket i en gruppe.

Fysisk trening som terapi mot depresjon og angst

Som vi allerede har sett, gir fysisk trening fordeler for både kropp og sjel. Likevel er det et veldig viktig spørsmål: Kan fysisk trening forhindre og kurere psykologisk ubehag?

Bekjemp depresjon med fysisk trening

Fysisk trening har vist seg å være et effektivt tiltak for å behandle depressive symptomer. Fysisk aktivitet på et moderat nivå er en alternativ behandling for personer som lider av søvnforstyrrelser; husk at et av de viktigste symptomene på depresjon er endringer i søvnmønstret.

På den annen side finnes det ikke én eneste effektiv treningsmodalitet. Spesialister har gjennomført undersøkelser med forskjellige aktiviteter, som aerob trening, styrketrening, dans, yoga og hydroterapi, alle med positive resultater hos utøverens psykologiske velvære.

Vi må merke oss at selv om fysisk aktivitet reduserer symptomene på depresjon, er det fremdeles en tilstand som en helsepersonell skal vurdere. Etter retningslinjene som de legger opp, bør vi kombinere fysisk trening med psykoterapitimer.

Bekjemp angst med fysisk trening

Akkurat slik fysisk trening kan bidra til å behandle depresjon, kan også angst avta med en aktiv livsstil. I en studie fra University of Cork fant forskere et negativt forhold mellom nivåer av fysisk aktivitet og angst.

I tillegg hadde også folk som utøvde gruppeidrett et lavere angstnivå. Denne oppdagelsen forsterker fordelene ved gruppeøvelser sammenlignet med individuell trening.

På samme måte forbedrer fysisk aktivitet livskvaliteten til mennesker med kroniske sykdommer. En studie utført av Epilepsy & Behaviour slår fast at en stillesittende livsstil er en risikofaktor for å utvikle angst hos mennesker med epilepsi. Derfor kan fysisk trening bidra til å behandle angst i tillegg til å forhindre det hos mennesker med andre tilstander.

Konklusjon

For å oppsummere har fysisk trening terapeutiske effekter for å bekjempe depresjon og angst. Å leve en aktiv og sunn livsstil er ikke bare gunstig for den fysiske helsen vår, men også for vår mentale helse. Vi kan imidlertid ikke glemme at mentale lidelser må diagnostiseres og vurderes av en spesialist.