Hurtigløp på skøyter: Alt du trenger å vite

Hurtigløp på skøyter er en veldig interessant disiplin der utøvernes utholdenhet er ekstremt viktig. Det finnes tre typer hurtigløp: rulleskøyter og to typer hurtigløp på isskøyter.
Hurtigløp på skøyter: Alt du trenger å vite

Siste oppdatering: 26 januar, 2021

Hurtigløp på skøyter er en disiplin der utholdenhet spiller en enorm rolle. Konkurranser holdes på forskjellige underlag, og løpene spenner fra korte avstander (200 meter) til lange avstander (42 meter). Finn ut mer om denne idretten i den følgende artikkelen.

Kjennetegn ved rulleskøyting

Denne typen skøyter forekommer på et hardt gulvområde og skøytene har hjul. Folk bruker også rulleskøyter eller rollerblades for å skøyte i gatene. Hurtigløp på ​​rulleskøyter er en av de mest kjente versjonene av denne idretten i mange land. Konkurranser foregår på en oval bane med inline-rulleskøyter.

Ideen med denne idretten er at du fullfører alle runder rundt banen før de andre konkurrentene.

Denne idretten er veldig fysisk og psykisk krevende og er en aerob treningsøkt som krever mye forberedelse og trening. Det består av mer enn bare fart: Denne idretten kombinerer styrke, evne og utholdenhet.

I tillegg innebærer den også strategi, der sluttmålet består av anstrengelse og utholdenhet for å komme i mål før de andre.

Banen for hurtigløp på rulleskøyter er oval, dekket og har tregulv. Banen må ha to like rette områder og to like kurver. I tillegg må banen være mellom 125 og 400 meter lang.

Det finnes forskjellige typer hurtigløpskonkurranser:

  • Baneløp: 80 til 100 meter
  • Individuelle tidsforsøk: 200 til 300 meter
  • En kort avstand i grupper: 500 til 1000 meter
  • Middels avstand: 2000 til 5000 meter
  • Distanse: 5000 til 20 000 meter
Profesjonelle idrettsutøvere som konkurrerer i hurtigløp på skøyter
Bilde: Instagram World Skate Organization.

Kjennetegn ved hurtigløp på skøyter på is

I motsetning til hurtigløp på rulleskøyter, har hurtigløp på is vært en olympisk sport siden 1924. Banen ligner på den for rulleskøyter, men er dekket med et lag kunstig is.

En annen forskjell er typen skøyter som brukes. I dette tilfellet bruker skøyteløpere isskøyter som lar dem gli på is, akkurat som de som brukes for eksempel på kunstløp.

Konkurranser med hurtigløp på isskøyter holdes på en 400 meter lang bane med to rette linjer og to kurver. Deltakerne danner lag på to og deltar i tidsforsøk. Med andre ord måler en tidtaker hvor lang tid hver deltaker bruker på å fullføre løpet separat.

Når begge utøverne er ferdige med sine tidskjøringer, vises den raskeste tiden på klokken.

Noe av det uvanlige med hurtigløp på isskøyter er at hver gang deltakerne går rundt en kurve, må de bytte felt. Hvis de var på innsiden, bytter de til utsiden og omvendt. Det er verdt å nevne at den innvendige banen er kortere enn den ytre banen, og det er derfor denne regelen eksisterer.

I vinter-OL finnes det 12 konkurranser for hurtigløp på skøyter: seks herrekonkurranser og seks kvinnekonkurranser. Dette er 500, 1000, 1500, 3000, 5000 meter og lagtempo.

I den første konkurransen på listen må utøvere delta i to løp. På den annen side, for den siste konkurransen på listen, som nylig ble innlemmet (i 2006), finnes det lag på tre skøyteløpere som bytter på. Dette ligner på det som skjer i banesykling.

Kjennetegn på hurtigløp på skøyter på kort bane

Den tredje disiplinen i skøyteverdenen er også en vinter-olympisk idrett. Denne idretten foregår på en isbane som er kortere enn den vi tidligere nevnte. En annen forskjell er at utøverne konkurrerer direkte mot hverandre, og det er ikke mot klokken.

Banen er 111 meter, oval i form og uten banedelinger. Banedelinger kan føre til fall og ulykker under konkurranser, noe som ofte kan føre til at deltakerne faller ut av løpet eller til og med forårsaker diskvalifikasjoner. Det er ingen tvil om at hurtigløp på skøyter på kort bane er spektakulært og absolutt verdt å se.

Profesjonelt hurtigløp på skøyter
Bilde: isu.org

Hurtigløp på skøyter på kort bane dukket opp først på 1960-tallet, da folk ønsket en idrett å utøve på en ishockeybane. I 1967 ble den anerkjent av International Skating Union. I 1981 fant det første verdensmesterskapet sted.

Under de olympiske leker i Calgary 1988 ble dette praktisert som en demonstrasjonsidrett. I tillegg ble det i det påfølgende vinter-OL endelig anerkjent som en olympisk idrett.

Det er ingen tvil om at hurtigløp er en utrolig og veldig underholdende idrett å se, enten live eller på TV. Hva synes du om denne idretten? Er du interessert i å begynne med den?


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Egocheaga Rodríguez, J., Llavador Ros, J., Díaz-Munío Carabaza, J. J., Del Valle Soto, M., Egia Lekunberri, O., & Díaz De Bilbao, I. (2004). Economía de carrera en el patinaje de velocidad. Influencia de la posición dentro del grupo. Archivos de Medicina Del Deporte.
  • E S / R A M D Artigo De Revisão, W. W. W. E. L. S. E. V. I. E. R., Piucco, T., Dos Santos, S. G., & De Lucas, R. D. (2014). Medicina del Deporte Patinaç ão de velocidade in-line: uma revisão sistemática. Revista Andaluza de Medicina Del Deporte7(4), 162–169. https://doi.org/10.1016/j.ramd.2014.02.002
  • Kuper, G. H., & Sterken, E. (2003). Resistencia en el patinaje de velocidad El desarrollo de los récords mundiales. European Journal of Operational Research. https://doi.org/10.1016/S0377-2217(02)00685-9

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.