Celleterapi for behandling av idrettskader

Bruken av celleterapi begynner å dukke opp som en måte å behandle idrettskader på. I denne artikkelen vil vi snakke om fordelene med denne typen terapi og hvilke skader den kan være mest nyttig for.

Celleterapi innebærer bruk av stamceller for å regenerere skadet vev, og det brukes for tiden allerede innen traumatologi for behandling av idrettskader.

Et av de første bruksområdene var på brusk. I dette tilfellet injiseres stamceller i områder som har røket eller blitt skadet. Disse cellene lager deretter nye sunne bruskceller (kondrocytter). Resultatene er mer enn lovende, og eliteidrettsutøvere har allerede autorisasjon til å prøve ut denne behandlingen.

Celleterapi er imidlertid fremdeles i limbo mellom eksperimentering og anvendelse. Nesten alle land krever forhåndsgodkjenning av et reguleringsorgan, og det må utføres på forhåndsgodkjente sentre.

Til tross for dette ser eksperter på det som fremtiden innen idrettsmedisin, og det vil ikke vare lenge før det blir mer tilgjengelig, selv for amatørutøvere.

Hva er fordelene med celleterapi for behandling av idrettskader?

Celleterapi med stamceller har bemerkelsesverdige fordeler sammenlignet med andre former for behandling. Spesielt vil tradisjonelle kirurgiske prosedyrer vanligvis kreve at en kirurg gjør et snitt i kroppsvevet for å komme inn i kroppen. Dette er ofte ikke tilfelle i celleterapi.

Stamceller er også i stand til å regulere betennelse. Når de blir podet på skadet vev erstatter de ikke bare det manglende vevet, de stanser også betennelsen. Dette reduserer skaden forbundet med den initielle skaden, som ofte kan vare i årevis.

Denne evnen til å kontrollere betennelse betyr at celleterapi er en form for immunterapi. Når væske- og celleoppbyggingen forårsaket av betennelsen er under kontroll, vises nye celler og nytt vev blir opprettet i stedet for et arr.

En annen fordel med stamcelleterapi er en økning i vaskulær flyt. Disse cellene stimulerer dannelsen av nye arterielle og venøse forbindelser for å gjenopprette blodsirkulasjonen, noe som igjen reduserer smerte.

Skader som kan ha nytte av celleterapi

På lang sikt virker applikasjonene av celleterapi uendelige. Foreløpig viser noen idrettsrelaterte skader allerede fordelene med stamceller med positive resultater.

Denne terapien er allerede ledende i behandlingen av bein- og muskelskader, og bruk av regenerativ medisin for behandling av lateral epikondylitt ser ut til å være godt etablert.

Eksperter har utført forsøk for å reparere rifter i rotatormansjetten og kneet, spesielt det fremre korsbåndet. Stamceller ser også ut til å være veldig effektive i behandling av alvorlige skader i akillessenen.

Til nå har alle disse idrettskadene vanligvis blitt behandlet med kirurgi. Kirurger må åpne vevet for å komme inn og reparere skaden. Dette medfører visse risikoer. Hvis sårene ikke leges ordentlig og mye arrvev utvikler seg, kan ikke utøveren konkurrere igjen.

Celleterapi ser imidlertid ut til å forhindre dårlig helbredelse. Dette øker sannsynligheten for en rask retur til idrett med minimale skadelige ettervirkninger.

Bruk av hjelpestoffer i behandlingen

Celleterapi ved bruk av stamceller innebærer for tiden også bruk av andre hjelpestoffer. Dette er stoffer som utfyller regenereringsprosessen og forbedrer de endelige resultatene.

Problemet med hjelpestoffer er at idrettsmyndigheter ser på mange av dem som en form for doping. Et typisk eksempel er bruken av blodplatepreparater, som er forbudt i en rekke profesjonelle idretter.

Denne behandlingen innebærer å trekke ut blodplater fra pasienten og plassere dem ved siden av stamcellene. Dette fremskynder arrdannelsen og gir næringsstoffer for dannelsen av nye celler.

En annen mye brukt adjuvans er biologiske støtter eller stillaser. Dette er stoffer, som hydroksyapatitt og fibrin, som fungerer som en guide for stamceller.

Celleterapi er fremtiden for behandling av idrettskader

Forskning innen regenerativ celleterapi utvikler seg hele tiden, og det vil ikke ta lang tid før dette er et vanlig behandlingsalternativ for idrettskader.

Det er fortsatt mye å oppdage om denne terapien og de langsiktige effektene av den, men resultatene er allerede veldig lovende. Selv om lovgivningen må tilpasses for å bane vei for utbredt bruk, brukes den allerede av eliteidrettsutøvere, og veldig snart kan den også være tilgjengelig for amatørutøvere.