Motstandstrening: Hva innebærer det?

09 oktober, 2020
Du vet sikkert at idrettsutøvere trener med et mål om å forbedre motstanden sin. Hvilken motstand ønsker de egentlig å forbedre? Hvordan kan man trene motstanden sin? Det skal vi fortelle deg her.

Grunnleggende fysiske evner eller kondisjonsnivåer i kroppen bør være i en konstant tilstand av forbedring helt fra barndommen av. Målet er å holde kroppen i topp fysisk tilstand for fysisk og psykisk utvikling. Styrke- eller motstandstrening er en av de viktigste anbefalingene når det gjelder trening, siden det er veldig viktig innen visse idretter.

Hvis du tenker på å forbedre motstanden din, kan du imidlertid være i tvil eller ha noen spørsmål. For eksempel, hvorfor skal du trene motstanden din? Hva er egentlig motstand? Vi skal prøve å gjøre dette tydelig for deg. La oss komme i gang ved å se på hva motstandstrening er.

Hva er motstand?

Motstand som en grunnleggende fysisk evne er en persons evne til å holde en fysisk anstrengelse over lengre tid. Det har også å gjøre med å utøve fysisk aktivitet på en så effektiv måte som mulig. Med andre ord, du kan motstå utmattelse så lenge som mulig.

Når det gjelder fysisk motstand, finnes det to typer trening: aerob og anaerob motstand.

  • Aerob trening: Dette er når intensiteten på treningsøkten er moderat og langvarig. Den bruker høye nivåer av oksygen på cellenivå.
  • Anaerob trening: Øvelser med høy intensitet og kortvarige øvelser der det er umulig å bruke oksygen på cellenivå. Det er det motsatte av aerob trening.

Målet med motstandstrening

Nå som vi har avklart begrepet motstand, hvordan bør du trene for å oppnå positive resultater? Det finnes forskjellige måter å jobbe med motstanden på, men det finnes hovedsakelig to hovedmetoder.

Gruppetrening kan hjelpe med motivasjon

Når du trener ved å gjøre aerob trening, dreier målet seg om å forbedre den fysiske tilstanden din og styrke det kardiovaskulære systemet ditt. På den annen side, når treningen din er fokusert på anaerob motstand, er ideen å styrke kroppens respons på et muskulært nivå.

Begge typer trening er viktig. Avhengig av hvilken type idrett idrettsutøveren utøver, bør den ene eller den andre typen være mer i fokus. Du bør tilpasse treningen din etter dine behov.

Mer om kroppens energisystemer

Motstandstrening er knyttet til kroppens energisystemer. Her er en oppsummering av tre viktige systemer som spiller inn når du trener. Dette er det aerobe systemet, det anaerobe alaktiske systemet og det anaerobe melkesyresystemet.

Det aerobe energisystemet

Når kroppen din har trent i omtrent tre minutter begynner det aerobe energisystemet å fungere. Dette utfører jobben med å syntetisere oksygen for å gi musklene energi. Jo mer oksygen du kan puste, jo bedre blir kroppens ytelse.

Det anaerobe alaktiske energisystemet

Dette er det stikk motsatte av systemet ovenfor. Det spiller inn under en høyintensiv treningsøkt og bruker kreatinfosfat fra musklene for å generere energi. Med andre ord, det bruker selve muskelen til å produsere mer energi.

Tidsperioden dette energisystemet fungerer i er veldig kort, bare omtrent ti sekunder. Dette betyr at kroppen ikke har tid til å produsere melkesyre (alaktisk: uten melkesyre).

Det anaerobe melkesyresystemet

Fra omtrent mellom første og andre minutt av en øvelse er det det anaerobe melkesyresystemet som gir musklene energi. Dette skjer takket være en cellulær prosess kalt Corisyklusen, der glykogen omgjøres til melkesyre.

Disse tre energisystemene jobber sammen for å gi kroppen den energien den trenger for å gjøre en øvelse. Avhengig av treningsmetoden vil imidlertid ett av de tre systemene være mest brukt.

Metoder for motstandstrening

Det handler ikke om å løpe maraton eller om å løfte vekter i hytt og pine. Før du begynner på et nytt treningsregime bør du undersøke alternativene og målene dine.

En mann som trener med et motstandsbånd

En profesjonell trener vil alltid undersøke de spesifikke forholdene til hver idrettsutøver før de utarbeider en treningsplan. Følgende motstandstreningmetoder er imidlertid de mest brukte av trenere. Hver og en er kompleks og har sitt eget primære mål.

  • Kontinuerlig trening: Øvelsene er uavbrutt, uten hvileperioder eller pauser.
  • Intervalltrening: Hovedkarakteristikken er skillet mellom trening og pauser. Den har korte perioder med aktivitet i høy intensitet vekslende med trening med lavere intensitet.
  • Repetisjonstrening: Her jobber du med repetisjoner over korte avstander med maksimal intensitet. Hvilepausene mellom repetisjonene er ganske lange.
  • Fleksibilitetstrening: Den har tre deler. I den første delen vil du ha øvelser med høy intensitet og kort varighet. I den andre delen vil du forbedre din aerobe motstand. Og til slutt repetisjoner av de korte øvelsene.
  • Kontrollkonkurranse: Under denne treningsmetoden vil du bare fokusere på en øvelse om gangen, men med varierende intensitetsnivå.

De vanligste motstandstreningmetodene du finner er kontinuerlig trening og intervalltrening. Disse regnes som de mest effektive metodene for å utvikle større motstand. Over tid har det imidlertid blitt dannet mange andre regimer for mer fleksibilitet.

Motstandstrening: Ett siste tips

Å utvikle en fysisk evne som motstanden din krever mye mer enn entusiasme, du vil trenge en profesjonell guide og grundig kunnskap. Hvis du ønsker å utforme en treningsplan for å forbedre motstanden din, anbefaler vi regelmessige medisinske kontroller, samt hjelp fra en trener.

Til slutt er det viktig å vite helt sikkert hva treningsprogrammet ditt vil innebære. Med disse forslagene vil forbedring av din aerobe eller anaerobe motstand være et oppnåelig mål.

  • Deporte, E. A. del. (1997). El entrenamiento de la resistencia. In Apuntes.
  • Morales Durán, M., & Calderón Montero, F. (2000). Fisiología del ejercicio. Rev. Lat. Cardiol. (Ed. Impr.).